I regi av Den norsk-tyske Willy-Brandt-stiftelsens diskusjonsgruppe for bærekraftig reformpolitikk ble det torsdag kveld i Berlin utvekslet erfaringer og strategier for å forbedre jobbsjansene for eldre i Danmark, Norge, Finland og Tyskland.

Arrangementet ”Hurra, vi lever lenger – men hvordan er det med yrkesaktiviteten blant eldre? Hva kan vi lære av Norden?” fant sted i samarbeid med den tyske organisasjonen ”Initiativ for ny arbeidskvalitet” (INQA) i det tyske arbeidsdepartementet.

Velkomsthilsen ble holdt av Den norsk-tyske Willy-Brandt-stiftelsens formann på tysk side, Franz Thönnes, som også er parlamentarisk statssekretær og medlem av Bundestag. Deretter fulgte foredrag av arbeidsministerne fra Danmark, Norge og Tyskland: Claus Hjort Frederiksen, Bjarne Håkon Hanssen og Franz Müntefering. Finland stilte med Ismo Suksi, en høytstående representant fra det finske sosialdepartementet. Etter foredragene fulgte en interessant diskusjon med arrangementets 250 deltagere.

Det var bred enighet om at arbeidsmarkedspolitiske enkeltinngrep til fordel for de eldre ikke er nok i seg selv. For å øke den totale yrkesdeltagelsen og således den økonomiske veksten må man gå bort fra trenden med førtidspensjonering. I stedet må det settes i gang tiltak som for alle parter gjør det lønnsomt for eldre å bli lenger i jobben. I tillegg må pensjonsalderen gradvis økes. For å øke yrkesaktiviteten blant eldre må både de materielle, økonomiske og sosiale betingelsene oppfylles. Dette innebærer en ”livslang læring” med en rekke kvalifiseringssjanser og gode muligheter for etter- og videreutdanning for alle yrkesaktive, med særlig fokus på eldre. Dessuten må arbeidsevnen til yrkesaktive opprettholdes og bedres gjennom et aktivt helsevern i bedriftene. En særlig tilpasning av arbeidssituasjonen for eldre er nødvendig. For at tiltakene skal fungere, kreves det et samarbeid mellom politikere, bedrifter, pensjonskasser, fagforeninger og andre grupper i samfunnet. Kriteriene for hva som er ”godt arbeid” må defineres på et bredere grunnlag og ut fra de demografisk betingede endringene i arbeidslivet.

Ministrene og den finske regjeringsrepresentanten ga gjennom foredragene et innblikk i situasjonen for eldre yrkesaktive i sine hjemland. Tidligere og nye politiske tiltak samt planlagte reformer ble beskrevet. Det ble også påpekt en tydelig sammenheng mellom en forbedret integrering av eldre mennesker i yrkeslivet og en mentalitetsendring i samfunnet generelt.

Franz Müntefering fremhevet at økt yrkesdeltagelse for personer over 55 år ikke bare handler om demografi og økonomi, men at det også er et spørsmål om menneskers verdighet. Det er til skade for samfunnet hvis de eldre får inntrykk av at det ikke lenger er bruk for deres kunnskaper, erfaringer og arbeidskraft. Ministeren presenterte Tysklands tiltak for øke jobbsjansene blant eldre.

Hovedpunktene i ”50pluss-initiativet”, programmet som skal supplere någjeldende regler med nye tiltak i et langvarig og omfattende felleskonsept, vil være klare til sommeren. Samtidig gjorde han det klart at det å stimulere til lengre deltagelse i arbeidslivet er et felles samfunnsansvar og ikke bare politikernes oppgave. For å høyne deltagelsen må fagforeninger, pensjonskasser, arbeidstakere selv og ikke minst arbeidsgivere i større grad engasjere seg. I dag ligger andelen yrkesaktive blant de over 55 år på 41,4 %.

Claus Hjort Frederiksen fremhevet at den økonomiske høykonjunkturen i Danmark har gjort det ytterst nødvendig å få flere eldre til å være lenger yrkesaktive. På 80-tallet derimot ble eldre dansker oppmuntret til å forlate arbeidslivet til fordel for yngre arbeidssøkende. Dette har bidratt til en negativ innstilling blant arbeidstakerne til å  jobbe som eldre og til en skepsis til eldre arbeidskraft blant arbeidsgivere. Trenden bør snus ved å innskrenke mulighetene for førtidspensjonering og samtidig gjøre det attraktivt å være lenger i arbeid.

Gjennom arbeidsmarkedspolitiske tiltak kan man gjøre det lettere for bedrifter å tilby eldre en skreddersydd og individbasert arbeidshverdag. I tillegg bør rådgivningstilbud og informasjonskampanjer igangsettes for å bekjempe de bestående fordommene mot eldre arbeidskraft. For tiden ligger andelen yrkesaktive i Danmark blant de over 55 år på 60, 3 %.

Bjarne Håkon Hanssen påpekte at det i forhold til andre land går relativt bra med Norge. Befolkningen eldes ikke like raskt som i resten av Europa, og andelen yrkesaktive blant de eldre ligger på 65,8 %. I tillegg er arbeidsledigheten blant de mellom 55 og 66 år svært lav.Men også Norge har sine problemer: Langtidsarbeidsledigheten blant eldre er proporsjonsmessig høy, et stigende antall personer i yrkesaktiv alder uføretrygdes, og stadig flere benytter seg av førtidspensjonsordninger.

For å møte utfordringene arbeider regjeringen med en pensjonsreform som skal føre til større samsvar mellom yrkesaktivitet og utbetalt pensjon. Man ser også på mulighetene for en endring av uføretrygdsystemet i tillegg til at man arbeider med en intensivering av samarbeidet mellom myndighetene, arbeidsgiverne og de ansatte for å oppnå et best mulig arbeidsmiljø.

Ismo Suksi kunne fortelle at Finland hører til blant de OECD-landene som eldes raskest, hvilket har ført til et varig og stort behov for reformer. Det har vært en økning i andelen eldre yrkesaktive fra 33,5 % i 1994 til 50,9 prosent i dag. Dette har man oppnådd gjennom en rekke tiltak, blant annet ved en drastisk innstramming av kriteriene for å kunne motta uføretrygd. Det kraftige oppsvinget i finsk økonomi fra andre halvdel av nittitallet har også spilt en rolle. Grunnpilaren i finsk arbeidsmarkedspolitikk for eldre er VETO-programmet.

Dette retter seg mot arbeidstakere over 45 år, små- og mellomstore bedrifter, personer innen helsevern og arbeidsgiverorganisasjoner. Sykeforsikrings-, trygde- , pensjons- og attføringskasser er også involvert i programmet. Gjennom rådgivning, trening og videreutdanning ønsker man å oppnå et sunnere og mer fleksibelt arbeidsmiljø spesielt tilpasset de eldres behov.

Foredragene og den påfølgende diskusjonen viste at de fire representerte landene står overfor mer eller mindre de samme utfordringer i møtet med en stadig eldende befolkning og dens belastning på velferdssystemene. De fire landene satser alle på gjennomgripende reformer i arbeidsmarkedet og i pensjonsordningene for å få flest mulig eldre til å være lenger i arbeidslivet.I Tyskland er det nødvendig å øke pensjonsalderen gradvis fra 65 år til 67 år i perioden fra 2012 til 2029. 

 Et blikk mot nord viser at Tyskland ikke er alene i sine innstramninger. Finland har siden 2005 en pensjonsalder på mellom 63 og 68 år, i Norge er allerede pensjonsalderen 67 år, mens pensjonsalderen i Danmark skal økes fra 65 til 67 år over en toårsperiode fra 2023.